PATENT PÅ VANLIGE PLANTER OG DYR
Stadig flere patenter deles ut på helt vanlige planter og dyr. Dette hindrer bønder å drive slik de har gjort i mange år, og småbønder i fattige land rammes spesielt hardt.
Changemaker | 19. februar 2008
Det amerikanske selskapet Monsanto har 75 ansatte som kun jobber med å undersøke og saksøke bønder for brudd på patentrettigheter ved bruk av såkorn.
Et patent gir nemlig oppfinneren enerett til å bruke en oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom. I denne perioden må andre som vil bruke løsningen betale en avgift til eieren av patentet. For å kunne ta patent på noe må oppfinnelsen gi en praktisk løsning på et problem. Denne løsningen må være teknisk, ny og dessuten skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området. Det gis ikke globale patenter, de må søkes for hvert enkelt land. Men det finnes en del regionale patentkontorer. Vi har blant annet det europeiske patentkontoret (EPO). Dersom et patent blir innvilget i EPO gjelder det for alle medlemslandene. Norge ble medlem i EPO fra 1.januar 2008.
Patent på levende ting
De siste tiårene har det blitt levert inn flere og flere patentsøknader innenfor bioteknologi, dvs patenter på levende ting. I dag kan det meste patenteres innen bioteknologi, og det er spesielt en økning i søknader på gener og proteiner, fra både planter, dyr og mennesker.
Dette har bl.a. ført til at det er forbudt for bønder å spare patentert såkorn for å bruke i neste avling. Det er heller ikke lov for bønder å bytte såkorn med hverandre, eller gi bort en halvfull sekk til naboen. Dermed kan ikke bønder lenger drive slik de har gjort i mange år. Planteforedlere kan ikke lenger fritt bruke patentert materiale i videre forskning, noe som derfor kan virke hemmende for forskning. Dette er jo nettopp motsatt av utgangspunktet for å gi patenter – at oppfinnere/forskere skulle motiveres for å forske mest mulig.
I dag er over halvparten av det internasjonale såkornmarkedet kontrollert av noen få multinasjonale selskaper. I USA har det vært mer liberalt enn i EU, og det har lenge blitt gitt patenter på levende ting. Nå ser vi at massevis av bønder og småselskaper saksøkes av de store multinasjonale selskapene som eier patenter. Bare det amerikanske storselskapet Monsanto saksøker hundrevis av amerikanske bønder og noen småselskaper for brudd på patentrettighetene hvert år. De har 75 ansatte som kun jobber med å undersøke og saksøke bønder. I USA er også over 20% av menneskekroppen privateid av diverse selskaper (sic).
Internasjonale avtaler
Det er allikevel noen begrensinger i hva som kan patenteres i internasjonale avtaler. TRIPS-avtalen under Verdens Handelsorganisasjon (WTO) omhandler patenter, og er en slik internasjonal avtale. I denne gis en minimumsstandard for hva det skal gis patent på som WTO-land må følge. Innen bioteknologi gir TRIPS landene stort handlingsrom, og de trenger ikke å dele ut patenter på planter og dyr. I bilaterale avtaler presses allikevel land til å inngå patentavtaler der de bindes til å gi patenter på planter og dyr. Og strikken tøyes stadig lengre. Den seneste utviklingen i EPO er en økning av søknader, og innvilgelser, av patenter på kommersielle planter og dyr. Noe som betyr at man kan ta patent på vanlige, ikke-genmodifiserte planter og dyr. Det eneste patentsøkerne gjør er å beskrive planten/dyret genetisk. I EPO er det allerede innvilget over 35 slike patenter, og tendensen er økende. Dette til tross for at slike patenter i utgangspunktet strider mot europeisk patentlovgivning. Ifølge Europeiske patentkonvensjonen, artikkel 53b, er det nemlig ikke lov å patentere essensielle biologiske prosesser for plantefordeling i Europa.
Brokkolisaken
I 2002 ble det innvilget patent på brokkoli til et britisk selskap, Plant Bioscience. Patentet går både på frøene og på avlsmetoder. Det som er viktig er at dette er frø og avlsmetoder som har blitt benyttet i mange år. Det er altså ikke genmodifisering, men helt vanlige, tradisjonelle frø som dyrkes fram til grønne brokkoli. Nå har selskapet Planet Biosence patent på brokkoli, men to europeiske såkornselskaper, Syngenta og Limagrain, har sendt inn klage på patentet til EPO. De krever at patentet blir opphevet fordi det ikke er lov å patentere essensielle biologiske prosesser for plantefordeling i Europa. Det høyeste klageorganet i EPO skal nå vurdere gyldigheten til dette patentet. Utfallet av saken er svært viktig fordi dette vil sette en standard for hva det kan gis patent på i EPO. Dersom patentet ikke trekkes tilbake er det fritt fram for selskaper å søke patent på vanlige planter og dyr. Spesielt skremmende er f.eks søknaden som Syngenta har sendt inn på store deler risplanten og foredling av både ris, mais og hvete. Dette vil ha store konsekvenser for bønder og for matproduksjonen.
Grisemonopol
En annen tendens er patentsøknader på dyr og foredlingsmetoder for dyr. Selskapet Monsanto har søkt patent på ulike foredlingsmetoder for gris. Søknaden er blitt sendt til patentkontorer på alle kontinenter. Dersom de opprinnelige søknadene hadde blitt innvilget ville de nærmest fått verdensmonopol på vanlige, tradisjonelle måter å foredle gris på. Etter store protester er søknaden som er sendt til EPO noe modifisert, og dette er allerede en seier for europeiske bønder og NGOer (sivile organisasjoner). Det er allikevel grunn til å være på vakt; søknadene i andre deler av verden er kanskje ikke endret, og Monsanto har sendt inn omtrent et dusin andre patentsøknader om dyreavl.
Fattige rammes hardes
I mange år har organisasjoner over hele verden kjempet mot patenter innen bioteknologi og den kontrollen slike patenter gir store selskaper over verdens matproduksjon. Det er altså i dag bare 4-5 selskaper som står for halvparten av all omsetting av frø. Dette rammer både bønder og miljøet. Småbønder i fattige land er spesielt hardt rammet da de stort sett ikke har råd til å kjøpe kommersielle såfrø og de kjemiske sprøytestoffene som trengs for å få gode avlinger med disse frøene. Bønders mattilgang og livsgrunnlag er avhengige av variert genetisk sammensetning på såkorn for at avlingene skal være bedre rustet mot sykdommer, ulike klimatiske forhold etc. Med patentbeskyttelsen blir dette nær sagt umulig da såkorn som selges er nærmest like genetisk og det i tillegg er ulovlig å spare korn til neste avling, bytte eller gi bort korn. Dette fører til tap av genetisk mangfold, og det gjør det vanskelig for bønder å drive slik de har gjort i alle år.
Å eie levende ting
Det er også etisk betenkelig å dele ut patenter på levende ting. Hvordan kan noen ha enerett på måter å foredle gris på? Eller eie en plante? Dyr og planter formerer seg og sprer seg helt naturlig. Dette gjør at det er vanskelig å si noe om eierforhold, og hvor grensene går for hvor langt patentet strekker seg. Teknisk sett er ikke disse patentene engang en oppfinnelse, men kun en genetisk beskrivelse. Dermed strider patentene som blir gitt på planter og dyr mot prinsippet om at det skal være en ny teknikk som klart skiller seg fra tidligere kjent teknikk på området. Foredlingsmetodene som det søkes patent på er metoder som er blitt brukt av bønder i mange år.
Med den seneste utviklingen i EPO har mange organisasjoner i Europa gått sammen om et opprop til EPO for å få dem til å slutte å innvilge patent på vanlig planter og dyr, og trekke tilbake de som allerede er gitt. Kampanjen http://www.no-patents-on-seeds.org/ har samla underskrifter fra rundt 50 bondeorganisasjoner og rundt 100 andre organisasjoner som også støtter oppropet.
Norges politikk
Norge har tradisjonelt ført en restriktiv patentpolitikk. Først i 2004 ble det mulig å ta patent på oppfinnelser som angår planter og dyr (genmodifiserte). Det var fordi vi da implementerte EU sitt regelverk på dette området inn i norsk lov. Fra årsskiftet ble vi medlem av EPO, dermed har Norge blitt en del av et patentkontor med en mye mer liberal patentpraksis. Mange aktører i det sivile samfunnet var kritiske til at Norge skulle bli medlem, da de mente dette ville gjøre det vanskelig for Norge å holde på den restriktive linja. Men nå som vi først har blitt medlem er det viktig at Norge bruker sin stemme i EPO til å jobbe for å snu utviklingen, og presse på for å trekke tilbake patentet på brokkoli.
Changemaker har derfor besluttet å støtte opp om et brev til den norske regjeringen sammen med en rekke andre organisasjoner i Norge. Her minner vi regjeringen om at Stortinget har vedtatt at Norge skal ha en restriktiv patentpolitikk, og at det ikke er restriktivt å gi patenter på vanlige, ikke-genmodifiserte planter og dyr. Det er viktig at utviklingen vi ser nå snus, og at patentet på brokkoli trekkes tilbake!
